Hvorfor tar det så lang tid å komme fram til en beslutning i «8 til 3»-prosjektet?
Prosjektet og planene med å komme fram til en ny organisering av trafikkstyringen og trafikkstyringssentralene våre har nå pågått siden slutten av 2012. Detaljene i prosjektet har vi blant annet skrevet om her og her.
Arbeidsgruppenes endelige rapport og anbefalinger forelå i begynnelsen av mai 2015, og siden da har vi ventet på at ledelsen skal legge fram et grunnlag til forhandling og endelig beslutning. Det siste vi nå vet er at vi ikke vil bli forelagt dette grunnlaget før tidligst i desember måned.
Det er dessuten klart at etter at foreningene blir forelagt dette grunnlaget, vil det ta noe tid før den endelige beslutningen kan tas. Det vil overraske oss stort dersom vi er i mål med denne saken innen utgangen av 2015.
Positivt
Det er klart at saken er komplisert og må ses i sammenheng med de andre prosjektene som pågår, nemlig organisering av ruteplanfunksjonen og organisering av elkraftstyringen. Dersom det skulle fattes en forhastet og ufornuftig beslutning i saken vil det kunne få store negative følger for trafikkstyringen, og dermed også for jernbanen som transportsystem i lang tid framover.
Det er derfor positivt at man gjør svært grundige vurderinger ikke bare på grunnlag av arbeidsgruppenes anbefalinger og fagforeningenes innspill, men ledelsen må også gjøre en selvstendig konkret vurdering på hvordan det kan være mulig å gjennomføre så omfattende endringer som det antakelig vil bli snakk om.
Negativt[quote style=»boxed» float=»right»]Vi kan ikke legge opp til en organisasjons- endring som fører til at våre ansatte velger å si opp jobben som togledere.[/quote]
Som følge av prosjektet er mange ansatte usikre på hva framtiden vil bringe. Det er alltid en fordel i slike saker at denne usikkerheten ikke får feste seg, og at beslutninger om organisatoriske endringer fattes så raskt som mulig.
Jeg tror imidlertid det er bra at man tar seg god tid til å se på alle sider ved denne saken. Et sentralt spørsmål er om det i det hele tatt er mulig å gjennomføre endringer uten at det setter den daglige operative trafikkstyringen i fare. Togledere vokser som kjent ikke på trær, og vi er helt avhengige av at vi beholder dagens kompetanse også i ny organisasjon.
Vi kan ikke legge opp til en organisasjonsendring som fører til at våre ansatte velger å si opp jobben som togledere.
Usikkerheten består også etter beslutning
Det er også klart at det vil bestå flere risikomomenter etter at en endelig beslutning er fattet. Ikke minst gjelder dette om vi vil få et nytt fjernstyringssystem som kan styre alle dagens strekninger og anlegg minst like bra som de eksisterende systemene. Vi må ikke komme i den situasjonen vi har vært i så mange ganger tidligere, der effektiviseringsgevinsten tas ut før man er helt sikker på at forutsetningene for denne gevinsten er oppfylt.
Basert på tidligere erfaringer og de store tekniske utfordringer som selv relativt enkle systemoppgraderinger har vist seg å innebære, er vi ikke overbevist om at det nye systemet vil komme i drift verken i tide eller med den funksjonaliteten som kreves for at vi skal kunne drive trafikkstyringen forsvarlig med en ny organisasjon.
Når vi nå avventer ledelsens grunnlag til forhandling og beslutning er det derfor med en stor grad av usikkerhet til om vi vil evne å gjennomføre store organisatoriske og tekniske endringer samtidig.
