Rapporten fra kontrollavspilling 12-2, som ble foretatt i slutten av 2012 skal nå være sendt ut til alt operativt personale i Trafikk og Marked. Rapporten er kun ment til internt bruk, dvs den kan ikke distribueres til togselskapene. Disse vil i stedet motta en tilpasset rapport. Vi vil likevel kommentere noen av hovedfunnene i rapporten her.

Positivt

[quote style=»boxed» float=»right»]Det er ikke alltid det er mulig å kontrollere hvor det første motgående toget befinner seg, eller engang hvilket tog som vil være det første over strekningen.[/quote]Det generelle bildet er at kommunikasjon mellom togleder og fører utføres på en meget god måte i de aller fleste tilfellene. Dette lover godt for at innføringen av ny standard for kommunikasjon også vil bli vellykket. Særlig god er kommunikasjonen i forbindelse med muntlig tillatelse til å passere hovedsignal som ikke kan vise kjør.

Det har vært et stort fokus på togleders kontroll av siste og første tog i motsatt kjøreretning over strekningen ved muntlig tillatelse til å passere utkjør- eller blokksignal som ikke kan vise kjør. Også her viser rapporten at dette utføres på en meget tilfredstillende måte. Norsk toglederforening mener imidlertid at regelen om slik kontroll har visse mangler:

Det er ikke alltid det er mulig å kontrollere hvor det første motgående toget befinner seg, eller engang hvilket tog som vil være det første over strekningen. Der det har gått noen tid siden det siste toget kjørte over strekningen, kan det også være umulig å foreta kontrollen dersom toget har avsluttet sin rute.

At rapporten på tross av dette konkluderer med at det er en meget god etterlevelse av denne regelen er positivt.

Vi kan nok anta at en del av æren for disse gode resultatene skyldes den periodiske togledertreningen i simulator. NTF mener at disse resultatene er et godt argument for hvorfor den årlige simulatortreningen bør utvides til to dager. Vi mener vi da vil kunne oppnå enda bedre resultater på områder der kommunikasjonen ikke er like god (mer om dette nedenfor).

Avvik

Når det gjelder kommunikasjon mellom togleder og hovedsikkerhetsvakt er rapporten dessverre ikke like oppløftende lesning. Rapporten peker på at vi ikke benytter de fastsatte ordlyder ved oppstart og avslutning av arbeid i tilstrekkelig stor grad. Også prosedyrene for oppstart og avslutning av arbeid viser seg å være krevende å følge til den minste detalj.

NTF mener at dette i all hovedsak ikke skyldes at våre medlemmer ikke ønsker å følge prosedyrene eller slurver med ordlydene, men snarere at regelverket ofte er umulig å følge. Ordlydene er unaturlige, og selve prosedyren for oppstart av arbeider i spor har den svakhet at det ikke er togleder som er den førende part i samtalen.

Under arbeidet med ny standard for kommunikasjon har NTF derfor foreslått å endre en hel del på prosedyrene og ordlydene når det gjelder oppstart og avslutning av arbeid i spor. Vi mener for det første at det er viktig at det er togleder som er den førende part i samtalen. Dette er viktig for å sikre at hovedsikkerhetsvakt ikke misforstår, og går ut i sporet for å sette på kontaktmagneter før strekningen faktisk er sperret. For det andre må ordlydene også endres slik at de blir mer naturlige å bruke for begge parter (Jeg tenker særlig på «strekningen/sporet er sperret til klokka…»).

Når det gjelder skifting peker rapporten på at vi ikke er flinke nok til å gjenta (tilbakelese) ved oppstart og avslutning. NTF mener at dette avviket vil den nye standarden for kommunikasjon være et utmerket verktøy for å lukke. [quote style=»boxed» float=»right»]Vi må ikke se på avvik påvist i kontrollavspillingene bare som et utslag av manglende etterlevelse av regelverket hos den enkelte. Det er like viktig å spørre seg om avviket skyldes at regelverket er uhensiktsmessig.[/quote]I standarden er tilbakelesing helt sentralt, og vi oppfordrer alle medlemmer til å sette seg inn i standarden og allerede nå praktisere de generelle prinsippene for kommunikasjon som den legger opp til.

Konklusjon

Norsk toglederforening mener at kontrollavspillinger er et godt verktøy for å identifisere systemfeil i trafikkreglene.

Vi må ikke se på avvik påvist i kontrollavspillingene bare som et utslag av manglende etterlevelse av regelverket hos den enkelte. Det er like viktig å spørre seg om avviket skyldes at regelverket er uhensiktsmessig.

Vi ser fram til å påbegynne arbeidet med revisjon 4 av TJN, som snart kommer på høring. Vi har særlig forhåpning til at reglene i kapittel 8 (arbeid i spor) vil endres slik at vi får et regelverk som i større grad er mulig å praktisere riktig for alle involverte.