Jernbaneverkets særavtaler – del 1 – Særavtalen om arbeidstid

 

Særavtalen om arbeidstid kan du laste ned her [button link=»http://togleder.no/wp-content/uploads/2014/04/14_0409-01-Særavtale-om-arbeidstid.pdf» style=»info» color=»green» window=»yes»]Særavtale 01[/button]

Avtalen gjelder fra 1.4.2014 til 31.3.2015. Det skal nedsettes en partssammensatt gruppe som skal utrede en framtidig avtale om arbeidstid.

 

Norsk toglederforenings kommentarer til avtalen:

Kapittel 1 – Hensikt

Det viktige her er å merke seg at de lokale parter (dvs. de parter som er angitt som lokale parter i tilpasningsavtalen til Hovedavtalen) kan avtale andre ordninger. Denne bestemmelsen gjelder for hele avtalen, uavhengig hva som står under det enkelte punkt.

Kapittel 2 – Gyldighetsområde

Avtalen gjelder alle ansatte i Jernbaneverket med mindre:

1. Den ansatte har fleksitid etter særavtalen om fleksitid i staten. Dette gjelder likevel ikke dersom den ansatte i mer enn 14 dager får endret tjeneste og følger en oppsatt tjenesteplan.

2. Kapittel 3 «Arbeidstid» gjelder bare for ansatte som har fast arbeidstid utenfor «normalarbeidsdagen» 07.00 – 17.00.

Kapittel 3 – Arbeidstid

I kapittel 3 gjelder generelt at kompensasjon for arbeid på fridag skal være lik uansett om det dreier seg om uke-, ekstra-, eller turnusfridag. Det er uten betydning at f.eks turnusfridag i enkelte avsnitt ikke nevnes spesielt.

Punkt 3.1 – Ukentlig arbeidstid

Gjennom særavtalen om arbeidstid har partene inngått skriftlig avtale om at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode på minimum 2, og maksimum 52 uker. Arbeidstiden må aldri overstige 10 timer i løpet av 24 timer (dette må forstås som at det enkelte skift ikke kan vare lenger enn 10 timer, ikke en absolutt begrensning på antall timer pr. døgn). Arbeidstiden i den enkelte uke må ikke overstige 54 timer noen uke, men kan overstige 48 timer i uken så lenge arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstiger 48 timer i uken over en periode på maksimalt 8 uker.

Punkt 3.4 – Nattjeneste

Nattarbeid (kl. 20.00  – 06.00) tillates slik:

1. Det kan ikke settes opp mer enn 8 nattjenester i løpet av en løpende 4-ukers periode.

2. Det kan arbeides inntil 4 etterfølgende nattjenester.

3. Dersom arbeidstaker har utført minst 3 etterfølgende nattjenester, skal det gå minst 3 netter før vedkommende kan settes til ny nattjeneste. For arbeidstaker som arbeider helkontinuerlig turnus (3-skiftsordning) skal det i slike tilfeller gå minst 7 netter før vedkommende kan settes til ny nattjeneste (beholder samme ordning som i tidligere særavtale om arbeidstid).

Punkt 3.5 c) – Ukentlig fritid

Når ukefridag legges til søndag skal ekstrafridag legges til lørdag. Det kan i slike tilfeller ikke settes opp tjeneste etter klokka 21.00 på fredag, og før klokka 03.00 mandag, og summen av fritid mellom tjenestens slutt fredag til start mandag skal være på minimum 60 timer (eksempel: tjenesten avsluttes klokka 20.00 fredag, kan tidligst starte klokka 08.00 mandag). Tjeneste innenfor dette tidsrommet skal kompenseres som minimum minstedagsverk (gjelder ikke beredskapsvakt).

Partene har avtalt unntak fra ferieloven § 5, 4. ledd, annet avsnitt, slik at den ansatte, uansett hvor mange feriedager som gis samlet i strekk, kan settes til tjeneste fram til døgnskillet før, og fra døgnskillet etter feriefritiden.

Punkt 3.5 d) – Ombytte av fridag – Overtidsarbeid på fridag

Ved arbeid på fridag skal det gis ny fridag senest i løpet av etterfølgende uke (ombytte av fridag). Det er ikke anledning til å gi den nye fridagen på forskudd, eller senere enn en uke etter at det er arbeidet på fridag. Dersom det ikke er mulig å gi ny fridag i denne perioden, skal det kompenseres med timelønn tillagt 100% overtidstillegg (tapt fridag).

Det er de samme strenge vilkår for å iverksette ombytte av fridag som for overtidsarbeid etter reglene i arbeidsmiljøloven § 10-6. Den ansatte har videre rett til fritak fra ombytte av fridag etter de samme regler.

Det hender at arbeidsgiver ønsker å gjøre midlertidige endringer i den ansattes arbeidsplan. Her er hovedregelen at de opprinnelige fridagene skal beholdes. Dersom endringen gjelder for minst 4 uker (3 uker i sommerferieavviklingen), kan arbeidsgiver gi den ansatte ny arbeidsplan inkludert ny fridagsplan uten at dette utløser noen plikt til å kompensere for ombytte av fridag etter opprinnelig arbeidsplan.

Det er imidlertid et strengt saklighetskrav for å gjennomføre en slik endring, og avtalen angir derfor bare langtidssykdom, permisjoner og endringer i toggangen som gyldige grunner. I tillegg kan «andre særlige forhold» gi rett til en slik endring av arbeidsplan. Det kreves i så fall at det gjennomføres drøftinger med arbeidstakernes tillitsvalgte før endringen gjennomføres. Uansett skal alle arbeidsplaner, midlertidige eller ikke, drøftes med de tillitsvalgte. Det betyr at for å gi en ansatt midlertidig endring av arbeidsplan på grunn av «andre særlige forhold», skal to forhold drøftes; for det første om det foreligger et særlig forhold som gir grunnlag for endring av arbeidsplanen, og for det andre at den nye arbeidsplanen er i henhold til reglene i arbeidsmiljøloven, Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, og særavtalen om arbeidstid i Jernbaneverket.

Midlertidig endring av arbeidsplan skal ikke gjennomføres med det formål å redusere virksomhetens lønnskostnader.

Punkt 3.5 e) – Omlegging av tjeneste

Avtalen sier at før omlegging av tjeneste gjennomføres, skal den enkelte ansatte forespørres personlig. Spørsmålet er dermed hva som er en «personlig» henholdsvis «upersonlig» forespørsel. Det må legges til grunn at det kreves at den ansatte aktivt har bekreftet og godtatt endringen, enten i en samtale eller på annet vis, før omlegging av tjeneste kan gjennomføres. Det er ikke tilstrekkelig å praktisere stilltiende samtykke, for eksempel ved å sende epost, sms eller annet og gi en oppfordring om å sjekke arbeidsplanen for endringer. Poenget med bestemmelsen er at arbeidsgiver skal innhente den ansattes aksept til en endring av arbeidsplan før endringen gjennomføres, slik at den ansatte til enhver tid kan forholde seg til de arbeidstider som er angitt i vedkommendes arbeidsplan.

Et annet spørsmål som kan dukke opp er om det er et krav at den ansatte faktisk samtykker til den enkelte endring, eller mer presist om den ansatte kan pålegges omlagt tjeneste. Her må det legges til grunn at det i utgangspunktet gjelder de samme regler som for overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven, nemlig at den ansatte må ha saklig grunn til å nekte omlagt tjeneste. Det er likevel klart at en vanlig forespørsel om omlegging av tjeneste ikke er et pålegg i så måte, slik at arbeidsgiver normalt må akseptere et ubegrunnet avslag på slik forespørsel.

Det neste spørsmålet er om arbeidsgiver kan foreta vilkårlige omlegginger av tjeneste etter bestemmelsene i denne avtalen, for eksempel for å spare lønnskostnader. Etter Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 7, 6. ledd kreves det «ekstraordinære forhold» (slik som stort arbeidspress, sykdom og liknende) for at arbeidstiden skal kunne omlegges. Denne bestemmelsen gjelder også ved omlegging av tjeneste i Jernbaneverket. Omlegging av tjeneste må derfor ikke gjennomføres med det formål å redusere virksomhetens lønnskostnader, eller av andre bekvemmelighetshensyn. Det er bare dersom det har saklig grunn i virksomhetens reelle behov at omlegging av tjeneste kan gjennomføres. Det er ikke tillatt å praktisere spekulativ omlegging av tjeneste, for eksempel fordi arbeidsgiver antar at det vil bli behov for slik omlegging før det reelle behovet har materialisert seg. Dette er viktig, ikke minst for å unngå at den ansatte opplever stadige endringer på endringer av samme tjeneste.

Den ansatte beholder turnustillegg etter opprinnelig oppsatt tjeneste dersom arbeidsgiver innkaller vedkommende til kurs eller møter og dette medfører at den ansatte ikke utfører den opprinnelige oppsatte tjeneste. Bestemmelsen må videre tolkes utvidende slik at også annet enn kurs eller møter kan medføre at opprinnelige turnustillegg beholdes. Det er ikke avgjørende at innkallingen gjelder kurs eller møte, men snarere at den ansatte pålegges å utføre arbeid som ligger utenfor vedkommendes stillingsinstruks.

Kapittel 4 – Reisetid

Bestemmelsen i punkt 4.1 om at «reisetid ved tjenestereise menes den tid som medgår til reise enten innenfor eller utenfor det oppsatte dagsverket», er i strid med Hovedtariffavtalen § 8, 1.ledd punkt a), og er derfor ugyldig. Beregning av, og kompensasjon for reisetid skal i sin helhet følge av Hovedtariffavtalen § 8.