Norsk toglederforening har tidligere omtalt Bane NORs arbeid med å utrede muligheten for tilfeldig rusmiddeltesting av ansatte i sikkerhetskritiske stillinger. I sakens anledning ble det før sommeren nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide en anbefaling til SAMU (sentralt arbeidsmiljøutvalg) om Bane NOR bør innføre et slikt kontrollregime eller ikke. Arbeidsgruppen, som har vært bredt representert ved både ledelse og tillitsvalgte, kom i november frem til en anbefaling om å skrinlegge forslaget. Da saken den 2. desember igjen var til behandling i SAMU, var derfor utfallet mer eller mindre gitt på forhånd. Bane NOR skroter dermed forslaget om tilfeldig rustesting av egne ansatte.

Tydelig anbefaling fra arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen har gjennomført 9 møter fra juni til november i år. I denne perioden er det blant annet blitt utarbeidet risikokartlegging av rusbruk knyttet til ulike stillinger, HMS-risikovurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser ved innføring av tilfeldig rustesting, juridiske vurderinger, personvernvurderinger, samt en grundig kost-nytteanalyse. Basert på disse vurderingene og analysene, i tillegg til samtaler og erfaringsutveksling med nøkkelpersoner fra sammenlignbare virksomheter, har arbeidsgruppen landet på en klar og enstemmig anbefaling til SAMU om å droppe tilfeldig rusmiddeltesting av ansatte i Bane NOR.

Rustesting er dyrt, kontroversielt og belastende

Tilfeldig rusmiddeltesting av ansatte er svært kostbart. Og kanskje særlig så i en virksomhet som Bane NOR – hvor målgruppen i stor grad består av små ansattgrupper stasjonert utover hele landet. Kost- nytteanalysen som ble gjennomført av arbeidsgruppen viste at den estimerte totalkostnaden for å påvise én reelt positiv rusprøve ville bli så høy som kr. 400 000,-. HMS-risikovurderingen viste samtidig at i kjølvannet av den enslige positive prøven, ville vi måtte håndtere utallige tilfeller av falske positive og negative tester. I tillegg til det faktum at alle i målgruppen ville blitt utsatt for et inngripende kontrolltiltak basert på en antagelse av skyld, hvor den ansatte gjennom å avgi biologisk prøve må bevise sin uskyld. Nettopp derfor er slike tiltak også svært kontroversielle i Norge – som jo i større grad enn mange andre land har et arbeidsliv basert på tillitt mellom ledelse og ansatte.

Bedre alternativer

Arbeidet som nå er gjennomført i Bane NOR har avdekket at virksomheten kan anta å ha visse mørketall knyttet til rus i forbindelse med jobb. Dette gjelder hos oss som det gjelder generelt i det norske samfunnet. Vi snakker da ikke primært om togledere eller trafikkstyrere som møter opp sjanglende på jobb – men heller om grader av skjult rus, hovedsakelig knyttet til misforståelser og manglende kunnskap. For eksempel kan dette dreie seg om medikamentbruk eller feilvurderinger rundt varigheten av alkoholpåvirkning i kroppen. Arbeidsgruppen anbefaler derfor å øke fokuset på det generelle AKAN-arbeidet i Bane NOR. Dette inkluderer lederopplæring, arbeid med åpenhetskultur, generelt forebyggende rusarbeid, samt informasjonskapskampanjer med fokus på legemidler som kan være uforenelig med jobb.

Ryddige prosesser gir verdifull medvirkning

Norsk toglederforening vil på vegne av Delta i Bane NOR avslutningsvis benytte anledningen til å berømme arbeidsgiver for å ha gjennomført en ryddig prosess i denne vanskelige saken. Det skal sies at premissene for dette i stor grad ble lagt av SAMU gjennom utformingen av arbeidsgruppens mandat og sammensetning. Likevel skal det ikke underslås at arbeidsgivers representanter i arbeidsgruppen opptrådte profesjonelt og upartisk. Det er gjennom slike ryddige og tillitvekkende prosesser at verdien av medvirkning fra de tillitsvalgte blir størst, og dermed også resultatet best. Bane NOR har med dette gjennomført en svært grundig utredning som også andre virksomheter kan ha nytte av, skulle de noen gang vurdere å innføre tilfeldig rusmiddeltesting selv.

Var det riktig å skrote tilfeldig rustesting i Bane NOR? Si din mening:
39 votes · 39 answers