Trafikkstyring blir en del av et nytt infrastrukturforetak

I går var vi på møte i Samferdselsdepartementet der det ble gitt en orientering til de tillitsvalgte i jernbanesektoren om regjeringens planlagte jernbanereform. Regjeringens stortingsmelding ble lagt fram i dag. Dette er ikke en detaljert melding med svar på alle detaljer, men derimot en melding som skisserer de overordnede rammene for reformen. Mange spørsmål gjenstår fremdeles, og saken skal uansett gjennom en stortingsbehandling. Det er viktig å merke seg at denne meldingen leveres av regjeringen med tilslutning fra de to samarbeidspartiene (KrF og Venstre), og det er derfor god grunn til å tro at reformen vil gå gjennom Stortinget uten store endringer når det gjelder de store linjene. Under er et sammendrag av mine notater fra møtet, samt noen betraktninger om hva det vil ha å si for oss som gruppe, og for Jernbaneverket og jernbanesektoren for øvrig. Jeg må derfor ta et forbehold om at jeg kan ha misforstått noe eller at enkelte ting ikke nødvendigvis er endelig besluttet.

De overordnede linjene og de politiske vurderingene som ligger til grunn for reformen finnes på regjeringens hjemmeside. Selve stortingsmeldingen finner du her.

Statsforvaltningen

Jernbaneverket utøver i dag forvaltningen av infrastrukturen med tilhørende drifts- og vedlikeholdsoppgaver som en underliggende etat under Samferdselsdepartementet (SD). Jernbanereformen legger opp til at SD i framtiden kun vil styre sektoren på et helt overordnet nivå. Det vil opprettes et jernbanedirektorat som skal utøve myndighetsoppgaver, koordinere og samordne jernbanesektoren samt drive overordnet langsiktig planlegging, styring og kjøp av tjenester fra aktørene innen sektoren. I jernbanedirektoratet vil de deler av Jernbaneverket som driver slik virksomheten inngå, samt enkelte tilsvarende funksjoner som i dag drives av NSB AS.

Infrastrukturforetaket

Det opprettes et statlig infrastrukturforetak som skal ha ansvaret for infrastrukturen, og det som i dag er Jernbaneverkets kjernevirksomhet innen bl.a trafikkstyring. Foretaket overtar eierskapet til den jernbanerelaterte eiendomsmassen til Rom Eiendom (NSB AS). Selskapet skal finansieres med 4-årige rammeavtaler med jernbanedirektoratet, samt en økt bruk av kjøreveisavgift. Formålet med det nye selskapet er å skape økonomiske incentiver for bedre drift og vedlikehold enn i dag (der det i realiteten ikke finnes slike), samt å skape økonomisk handlefrihet for mer effektiv forvaltning av jernbaneinfrastrukturen.

Drift og vedlikehold konkurranseutsettes

Det legges opp til en enda større grad av konkurranseutsetting av det som i dag er Jernbaneverkets kjernevirksomhet innen drift- og vedlikehold.

Togmateriellet

Reformen legger opp til at eierskapet til togmateriellet skal samles i en organisasjon, slik at man kan sikre at disse benyttes uavhengig av hvilket selskap som driver persontrafikken på jernbanen. Det er ikke konkludert på om denne organisasjonen skal være en del av infrastrukturselskapet eller en egen organisasjon. Det samme gjelder togvedlikeholdet og verkstedene.

Konkurranseutsetting av persontrafikken

Det har lenge vært kjent at reformen vil åpne for konkurranseutsetting av persontrafikken. Dette vil skje «når man er klar for det», men det vil uansett ta noe tid. Det legges opp til at anbudene skal lyses ut som pakker/hele strekninger. Det er også viktig at det ikke legges opp til konkurranseutsetting med det første på strekninger der det skal være store utbyggingsprosjekter. Særlig viktig er det at det er enkelt for de reisende, slik at det må finnes et felles billettsystem. Det vil være mulighet til å legge inn anbud på å kjøre tog med eller uten eget togmateriell. Det vil imidlertid være jernbanedirektoratet som avgjør om det skal brukes statens eget materiell eller om selskapet kan benytte sitt eget.

NSB blir et rent togselskap

NSB AS med datterselskaper innen togdrift samt buss vil være alt som gjenstår av Norges statsbaner med denne reformen. Formålet er at selskapet skal fokusere på å levere transporttjenester, og overlate til direktorat og infrastrukturforetak å drive planlegging og forvaltning. Alt av billettsalg og liknende funksjoner vil overtas av infrastrukturforetaket.

Flytoget består inntil videre

Spørsmålet om eierskapet til Flytoget AS er ikke endelig avgjort. Men selskapet vil bestå som et togselskap på lik linje med NSB AS, som dermed vil kunne legge inn anbud på de konkurranseutsatte strekningene.

Ansattes rettigheter

Det foreslås ingen svekkelser i de ansattes rettigheter ved konkurranseutsetting (reglene om virksomhetsoverdragelse vil gjelde for konkurranseutsatte deler av togdriften), og det er heller ikke foreslått endringer i pensjonsrettighetene til ansatte i de allerede etablerte statlige selskaper (dette gjelder altså ikke Jernbaneverket).

Hva betyr dette for oss

Trafikkstyring vil med denne reformen bli en del av et det nye infrastrukturforetaket. Selv om organiseringen av det nye foretaket er ukjent, er det klart at vi går fra å være «statens tjenestemenn» til ansatte i et statlig eid selskap. Dette betyr igjen at vi får nye tariffavtaler, og nye regler å forholde oss til. Arbeidsgivers styringsrett over virksomheten vil på noen områder forsterkes, og dagens regler om medbestemmelse kan svekkes. For den daglige driften av er det ikke sikkert at dette vil bety noe vesentlig. Det er grunn til å tro at det vil bli et større fokus på effektivisering og lønnsomhet når økonomiske incentiver blir en del av finansieringsformen til det nye selskapet.

Men omorganiseringen av hele sektoren vil bety nye utfordringer for oss. Nye aktører vil komme inn, og vi må bli enda bedre på å behandle disse på en profesjonell og upartisk måte. Samtidig kan vi oppleve at driftsoppgaver som feilretting kanskje skal utføres av eksterne aktører. Dette vil være en stor utfordring for oss og alle jernbanens kunder.

Norsk toglederforening mener jernbanereformen inneholder både positive og negative sider. Det positive er at hele eiendomsmassen nå skal samles på en hånd, slik at vi kan utnytte eiendommene til det beste for de reisende og jernbanens egne behov. Det er videre positivt at det legges opp til langsiktige økonomiske rammer for det nye infrastrukturselskapet. Men det er også svært mye i jernbanereformen som vi mener er dårlige forslag. For det første er det ingen god idé å legge ut mer av drifts- og vedlikeholdsoppgavene  på anbud. Det er også tvilsomt om en storstilt konkurranseutsetting av persontrafikken vil gi et bedre togtilbud.

Men de største utfordringene vil likevel bli spørsmålene om lønns- og arbeidsvilkår. I utgangspunktet har vi svært ordnede og ryddige forhold i Jernbaneverket i dag. Alt dette vil nå være i spill. På dette området er det viktigste med en slik reform ikke hva som skjer når reformen trer i kraft, men hvilke rom reformen åpner for å endre slikt som pensjonsrettigheter og arbeidstidsordninger i framtiden.

Vi vet heller ikke om denne reformen vil være mulig å gjennomføre i løpet av den inneværende stortingsperiode. I 2017 er det igjen valg, og det er klart at det finnes politiske krefter som ønsker en annen utvikling for jernbanen enn det som er lagt fram av regjering og støttepartier.