Klokken 4.15 i morges ble det klart at YS-stat godtok Riksmeglerens skisse til løsning og dermed ble streiken avblåst.
Dette skriver YS Stat om enigheten:
YS Stat har oppnådd en økonomisk ramme på om lag 4,1 prosent. Det innebærer et generelt tillegg på minimum 12 000 kroner per år til alle, noe som sikrer alle økt kjøpekraft.
– Dette er et godt resultat for YS Stats medlemmer. Det er betydelig bedre enn det tilbudet staten ga oss for en uke siden, og som presset oss ut i en storstreik, sier Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.
– Vi vant også frem med kravet om at resultatet for lønnsoppgjøret i frontfaget fortsatt skal være førende for offentlig sektor. Vi kjenner ikke det fulle resultatet for denne gruppen enda, men vi er garantert en lønnsjustering hvis det viser seg at resultatet for konkurranseutsatt industri blir bedre enn resultatet i staten, opplyser Arnesen.
– Når det gjelder kravet om at kompetanse skal lønne seg, er dette delvis innfridd ved at vi har oppnådd det samme resultatet som i privat sektor. Slik minsker vi risikoen for at staten taper konkurransen om ansatte med høy kompetanse, sier Arnesen.
– YS Stat retter en stor takk til de streikende, som har stått i første linje i konflikten, sier Pål N. Arnesen.
Rammen for oppgjøret er på omlag 4.1 prosent.
Innenfor dette er det funnet rom for et godt generelt tillegg som gir alle medlemmer en kjøpekraftsforbedring.
Det generelle tillegget gis som en kombinasjon av kroner og prosent. Opp til lønnstrinn 55 får alle 12 000 kroner. Fra lønnstrinn 56 får alle 2.7 %.
A-lønnstabellen utvides med 3 lønnstrinn, til 101. De nederste 19 lønnstrinn fjernes.
Det gjennomføres sentrale justeringstiltak med virkning fra 1. Juli:
Alle lønnsrammer får ett lønnstrinn på høyeste ansinitetstrinn.
Alle lønnsspenn løftes ett lønnstrinn i bunn og utvides med tre lønnstrinn på topp.
Det er avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1% per 1. September, i tillegg kommer de resirkulerer midler på 0,1.
På fellesbestemmelsene er de viktigste endringer at lørdag- og søndagstillegget økes til 40 kroner timen.
Hva betyr dette for medlemmer av norsk toglederforeing?
For de fleste av medlemmene betyr dette et lønnstillegg på kr. 12.000.- pr. år. For de av medlemmene som er lønnet i lønnstrinn 56 eller høyere gis det et tillegg på 2,7 % i grunnlønnen.
Det vil er også avsatt tilsammen 1,1 % til et lokalt oppgjør som vil ha virkning fra 1. september.
Det er i tillegg til dette gitt en økning for lørdag- og søndagstillegget med 4 kroner, til kr. 40 pr time.
Hvilke tanker gjør vi oss om dette resultatet?
Det generelle tillegget er vel i og for seg akseptabelt og omlag hva vi kunne forvente oss. Det som er skuffende er at man ikke prioriterer ubekvemstilleggene høyere enn hva resultatet tyder på.
40 kroner pr. timer i tillegg for å arbeide lørdag og søndag er mer et symbolsk beløpe enn en reell kompensasjon for regelmessig helgetjeneste.
NTF mener at belastningen med å arbeide helger er betydelig større enn hva kompensasjonen gir inntrykk av. NTF ønsker derfor at arbeidet med å heve dette tillegget må gis en høyere prioritet enn hva tilfellet nok er pr. i dag.
Videre er vi glad for at det blir avsatt midler til lokalt oppgjør selv om summen som er avsatt gjør at vi må være forberedt på krevende forhandlinger for å få et resultat vi kan si oss fornøyd med.
Selv om vi er foreberedt på krevende forhandlinger i det kommende lokale oppgjøret, går vi dit med en forventning om at arbeidsgiver denne gangen vil prioritere våre medlemmer. Dette begrunner vi med at gruppen togleder, gjennom de siste års lønnsutvikling, er blitt akterutseilt lønnsmessig i forhold til andre grupper i Jernbaneverkets Trafikk og Markedsdivisjon.
NTF mener at det er et altfor dårlig samsvar mellom lønn og ansvar når vi kommer til toglederyrket. Det oppleves også krevende at arbeidsgiver tilsynelatende ikke vil prioritere toglederne, men i stedet velger å prioritere nye satsingsområder innen divisjonen. For disse nye områdene kan det virke som om det ikke finnes noen begrensninger hva lønnsmidler angår.
At toglederyrket er blitt et fag hvor det er store problemer med rekruttering må også tas i betraktning når lokalt oppgjør skal gjennomføres. Dett er et problem som ikke lenger kun har gyldighet på sentralt østland, men som brer om seg i hele landet. Vi forventer at arbeidsgiver også ser dette, og vil benytte mulighetene man har gjennom lokalt oppgjør til å imøtegå disse utfordringene.