Hvem skal fortolke særavtalene våre?

Etter en årrekke som tillitsvalgt har jeg utallige ganger vært med på å underskrive avtaler/protokoller/særavtaler (heretter: avtaler) sammen med arbeidsgiverrepresentanter i Jernbaneverket. Dette har vært avtaler som man etter forhandlinger er kommet fram til, og som man ved undertegnelse har vært skjønt enige om hvordan skulle forstås og etterleves. Man har også vært enige om at dersom det oppstår tvil om fortolkning skal dette tas opp mellom partene for å komme fram til en omforent forståelse. Dette er ikke bare tatt inn i teksten på nær sagt alle avtaler som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, men følger også av en alminnelig lojalitetsplikt mellom avtalepartene.

I løpet av de siste årene virker det å være en tendens til at arbeidsgiver, etter at man har vært enige om hvordan avtaler skal fortolkes, skaper sin egen fortolkning av avtalens innhold uten å ha samtaler med personalorganisasjonene.

Dette oppstår gjerne i forbindelse med at en lokal arbeidsgiverrepresentant får en situasjon som vedkommende ikke er sikker på hvordan skal håndteres etter en gitt avtale. Det er dessverre slik at det å skrive en avtale med en tekst som dekker alle eventualiteter, er tilnærmet umulig. Den lokale arbeidsgiverrepresentant kontakter derfor TP (Trafikk- og Markeds personalseksjon ved Hovedkontoret), som er dennes kontaktpunkt, for en avklaring.

TP på sin side svarer så ut den lokale lederen med arbeidsgivers forståelse av avtalen. Og her ligger hele problemets kjerne. Når arbeidsgiver gjør en fortolkning av hvordan en særavtale skal legges til grunn i en situasjon som ikke er konkret beskrevet i selve avtalen, uten først å kontakte avtalens andre part, bryter man avtalens grunnleggende forutsetninger.

At arbeidsgiver tar seg til rette og skaper egne fortolkninger er ikke bare uheldig, men også et brudd på selve avtalen som klart og tydelig sier at fortolkninger skal gjøres av partene i samarbeid. Det er jo tross alt to parter som har inngått en avtale, da er det ikke mer enn rett og rimelig at de samme partene må stå for fortolkningen.

[quote style=»boxed» float=»left»]I verste fall kan ulik praksis av avtalebetingelser føre til at de ansatte ikke lenger ønsker å ta på seg ekstraoppgaver[/quote] Vi opplever også ulik forståelse og praktisering av en og samme avtale, avhengig av hvilken trafikkstyringsentral man tilhører. I stedet for å undersøke med de sentrale parter hva som er ment i avtalen, opphøyer gjerne lokale arbeidsgiverrepresentanter seg til fortolkningsorgan, og skaper sin egen lokale praksis uten å konferere med noen av partene i avtalen. En slik praksis er om mulig enda mer uheldig enn om TP gjør en fortolkning alene, fordi dette skaper ulike betingelser for personer som utfører samme type oppgaver avhengig av hvor man er stasjonert.

Jeg føler at arbeidsgiver må ta dette på alvor og finne rutiner som eliminerer problemet. I verste fall kan ulik praksis av avtalebetingelser føre til at de ansatte ikke lenger ønsker å ta på seg ekstraoppgaver eller være fleksible og imøtekommende ovenfor arbeidsgivers behov. Det vil i så fall være en situasjon som ingen av partene er tjent med.

Et forslag til tiltak kunne være at arbeidsgiver kontakter personalorganisasjonene for å enes om en praksis før man kommer med nye fortolkninger av særavtalene. På denne måten kunne mange av dagens unødig konflikter vært unngått i fremtiden og begge parter vil kunne spare mye tid og ressurser.

Herved er oppfordringen gitt!